Uærlige mennesker i offentlige stillinger

jeg ønsker å rette søkelyset på en problemstilling jeg jevnlig står ovenfor i min jobb. I samtaler med mennesker hører jeg ulike historier om hvordan det er å bli utsatt for mennesker i maktposisjoner i offentlige stillinger. En del av disse menneskene har tilgang til registre der forskjellige sensitive opplysninger står. Om en person er kredittverdig, har vært på sosialkontoret, har blitt utredet i barnevernet osv. man snoker i journaler på sykehus og legekontorer for å finne ut om svigermor ellers eksmannens sykehistorier og prøveresultater. Slike opplysninger kommer ofte ut på bygda for å ødelegge et menneske og det er skremmende. Loven om taushetsplikt er ofte bare en vits.

Jeg opplevde å få vite om et ektepar som hadde søkt om "noe" i en kommune i Norge. Poenget er ikke hva dem hadde søkt men følelsen av at dem måtte stå med hatten i hånden og nedverdige seg, for å få noe dem hadde rett på. Disse menneskene søkte ikke sosialhjelp, men hva om dem hadde gjort det? Skal virkelig mennesker i 2009 stå med hatten i hånden og nedverdige seg for å få det dem har krav på? Det er en skam ovenfor menneskerettighetene og andre grunnleggende rettigheter. Kommunalt ansatte og andre offentlige "saksbehandlere" sitter og ser ned på menneskene dem i regi av sin stilling er satt til å hjelpe. De stiller ofte spørsmål som egentlig ikke er nødvendig i disse sakene og ber de stakkars menneskene om å dokumentere ting ihjel, med dokumantasjon som ofte ikke er relevant i saken. Et par søkte utbedringslån til boligen de eide. Dette paret hadde små barn. Mannen i huset hadde eget firma og måtte dokumentere sin ligning for 2008. Denne ligningen foreligger ikke enda for næringsdrivende. mannen førte sitt eget regnskap men måtte dokumentere hvem som var hans regnskapsfører. Han har som sagt rett i et lite enkeltmannsforetak til å føre sitt eget regnskap når inntekten ikke overskrider en viss sum. Dette gjorde saksbehandleren for å være stygg. Det viste også en saksbehandler som ikke hadde insikt i lover og regler. familien fikk avslag og grunnen til det kan du finne hvis du går i nærmeste hus på bygda. Der vet alle det. Saken ble anket men avslaget ble stående. Saksbehandleren hadde hatt god tid til å argumentere med sine overordnede uten at søkerne fikk argumentere noe. Det lå stolthet hos saksbehandleren men for familien ble dette fatalt. De ble syke av å bo i den boligen de hadde og hadde ikke økonomi til å utbedre dette.

Ikke alle i offentlige stillinger er slik, men man bør ikke søke slike jobber hvis man ikke har et genuint ønske om å hjelpe sine likestilte medmennesker.